tankehuset

forandringer må til..

2006-09-02T17:11:00.000+02:00

MeG OG MITT.
JeG HAR DET VONDT OG JeG LIDER.
JeG KJENNER EN SMERTE SOM VIL RIVE OPP MITT INDRE.
MEN JeG VIL VÆRE STERK, JeG VIL..
JeG VIL VÆRE DEN STeRKeSTE,
DEN MEKTIGSTE I MITT LIV.
DET ER DA JeG MÅ GI OPP.
JeG MINNES PÅ EN ANNEN HER I LIVET SOM KAN LIDE.
SOM KAN LIDE MeR ELLER MINDRE ENN MeG.
MEN JeG VENDER MINE TANKER OVER PÅ NOEN ANNeN OG JeG..
.. JeG GIR OPP ..
SER AT JeG IKKE KAN FORANDRE DeN ANDRE
OG MÅ FORANDRE MeG SeLV.
JeG VENDER BLIKKET OPP PÅ DEN ALLMeKTIGE, SOM ER MEKTIGeRE ENN MeG.
OG GIR HAN MITT LIV.

tanker i tussmørket..

2006-06-17T00:02:00.000+02:00

taushet er noe herlig
taushet er vondt når ryggen vendes
taushet er vondt når en ikke velger den selv til egen fordel
taushete er vondt når den er til egen fordel...

hvordan og hvorfor er så mange mennesker her i verden vitne til taushet.

taushet over noe som skulle vært et rop, taushet over noe som skulle bli dømt i retten, taushet som skulle vært oppe i dagens lys. taushet som kunne vært mindre enn en bagatell, en taushet som hadde vært oppklart før det vendte seg til tause tømmer i din og min munn.
og hvordan kan vi rette opp i tausheten, skal vi la det runge som et ramaskrik i gatene, skal vi ta et oppgjør med den ved å si i mot, skal vi rette opp tausheten med å selv å ta affære med det som ikke er vår kamp. kan vi bryte taushet uten selv å bli tause og bli tausheten selv?
hva vil du gjøre? det er ditt valg, det er du som velger å stå opp og ta i mot!

hindre taushet, ta oppgjøret og vend ikke ryggen til, men la den komme som den er, det som er sagt ut i lufta, og ikke la det bindes i din egen munn.. hindre at det bindes i andres munn..

"verden er liten, bare du tar deg tid til å se den

2006-06-10T23:28:00.000+02:00

tanzania du er et flott land, et land fylt med lukter, smaker og handlinger som er annerledes fra mine egne..

det er rart hvordan en kan komme til et helt annet land og oppleve så mye osm faktisk en skulle tro var sååå fremmed. men her nede er jeg nokså hjemme, det nesten som israel, det er nesten like mye hjemme som norge..
det er flotte og åpne mennesker her, og hvor gjestfrie og vennlige.

det er ikke mange tanker, for det kan ikke rommes i ord, det er på dette landet som ord blir fattige..

"verden er liten, bare du tar deg tid til å se den"
(synnøves ordtak for natta)

lørdag

2006-05-15T09:26:00.000+02:00

en bra kveld med mye dårlig
en topp aften med fiaskio i bakhånd
en flott avslutnig på en premiere av tragedie
en flott kveld og natt inn i lykekrus med galgen i kne
en person et sted en annen et annet sted

en ny soldag

2006-05-12T09:46:00.000+02:00

ja nå er det lenge siden det er kommet noen tanker.
det er noen ganger tankene trenger å tenkes inne i hodet før de kommer ut.
denne dagen er en flott dag. den har en rundt flott sol, som sender noen varme ståler gjennom laget med kald luft i formiddagen..
det er en lys dag. det er en dag hvor en kan få kjenne kjærlighet ved å gå å kjenne på solstrålene..
tenk hvordan alt er satt sammen, det er helt merklig hvordan det er mulig. alle de atomene, alle de mikro mikro greiene som er satt sammen så perfekt.. det er mega..
det er en stor skaper som må ha skapt dette ja.
sol stjerner måne himmel
meg og deg

atter sengepryl og forundring

2006-05-01T22:58:00.000+02:00

hva er en tanke?
hva er et hus?
er det noen forskjell i verdi på disse to tingene? for er ikke de begge to ting? eller er det ene noe mer enn det andre, er det mer enn noe materiale, er et hus et materiale?
eller er en tanke et materiale..
noen vil tenke at dette er dumme ord å skrive, men det var en tanke som ble til et materiale inne på web´en som akkurat du leser, og lager deg noen tanker om..
hva er en tanke?
og hva er et hus..

2006-04-29T11:49:00.000+02:00

folk nå for tiden
tar tiden mer på alvor
enn evigheten.

sitat av thomas kelly

hvor viktig er ikke tiden, det er noe som kan skremme, for det er alvorlige tanker om tiden som kan finne sted.
det er rart hvordan noe så enkelt som en dag kan bestemme over de dagene som kommer etter.
heller enn å tenke, det er bedre i morgen, om du har en dårlig dag, så gjør noe med det, gråt, klag, skrik, rop, be, les, løp eller snakk med noen du stoler på. noe som hjalp meg her den dagen, var vel akkurat dette. og jeg gikk videre, jeg ville ikke grave meg ned, jeg ville ta oppgjør. og evigheten er mitt mål, det er den som skal få dominere meg, synet av det stedet hvor det verken er gråt, sinne, hat eller likegyldighet. det er det som skal være mitt mål og min streben.

"planlegg livet ditt som at Jesus ikke kommer igjen i din levetid,
men lev som at han kommer igjen i dag". ( av ukjent som jeg vet om, fortell meg gjerne hvem om noen kjenner til han/ho)

dette er et sitat og et motto jeg hørte for en mnd`s tid sida, og dette har jeg lagt inn i tankegangen min. det er en sunn balanse av hva som betyr noe, ikke sitte stille, men arbeide, og er våken på at denne verden kan være borte i morgen. det gir et perspektiv.

så en bra dag kan det bli for deg også, bare legg ting på Han som har skapt deg, som det står: mine bein var ikke gjemt for deg, da jeg ble dannet i det skjulte og kunsteferdig knyttet sammen i mors liv. . Som foster så Dine øyne meg. og i Din bok var de alle skrevet ned, de dager som var fastlagt for meg, før en eneste av dem var kommet.

forundringens atmosphere på sengekanten

2006-04-27T14:31:00.000+02:00

det er ikke alltid lett å være menneske. det er mange behov du skal møte, og delta i . det er masse av informasjon å bearbeide i løpet av en dag, og ikke nok med det, så skal du også engasjere deg i nyheter, politikk, venner, familie, og eget liv i egen atmosphere.. om det er med en bok(favoritt bibelen, guds ord) forran mac`en i kontakt med venner på chatten eller om det er surfing eller etter noe å kunne bruke i en tilstelning som eks ungdomsmøte en fredagskveld.
det er masser å fylle tiden med. og pass på hva du bruker den til. jeg har møtt flere mennesker i det siste som sier at tiden ikke bare er kostbar, men dyrebar. er du enig?
natta i natt kommer til å sige inn i en forundrings atmosphere over hva livet har å tilby og hva muligheter som kan ha gått meg forbi, men det som preger er ikke noe annet enn en utfordring for min del: til å ta en utfordring; å leve i dag.

2006-04-27T14:29:00.000+02:00

2006-04-23T11:21:00.000+02:00

Hva er egntlig virkligheten, når vi ser i helhet.

Vi alle strever med å kjøpe oss klær og slikt.
En mann med psorasis gikk forbi to damer på en benk, den ene kledd i rødt, og den andre i svart. Den ene med røde briller til, hemmet syn, og den andre trakk seg sakte men sikkert noe unna når ho hadde satt seg ved siden av henne. Mannen som gikk forbi, han var rammet av det som ikke er hans feil. Vi strever alle etter å bli det vi ikke er. Vi prøver alle å dekke de feil og mangler som vi har, og ikke har. Vi har alle en tendens til å tillegge oss feil og mangler også. Vi strever med å bli dårlige kopier av noen andre, eller vi strever og fryder oss over at vi har goder og materiale. Vi har tilgang til det meste, har du penger, har du mulighet til å kjøpe deg det uoppnåelige, tror vi. Vi strever etter å gjøre og bli, lengter etter den følelsen som vi ikke har. Og vi vil bli den vi ikke er, perfekt.

(Det var en gang ting var perfekte, og vi kan se både gjennom teori og filosofi at det ikke er mulig å bli det. Det er ikke perfekt, vi klarer å skaffe x antall klesplagg, og den riktige kroppen i henhold til det som skal være på ”markedet”, men det blir aldri like fredfult inne i oss selv. Alle kan låse seg inne i en liten boble, en boble med dette er mitt og mine, hva er du og hvordan kan du bli perfekt for min lille boble. )

Når jeg såg han mannen og den dama, ingen av de er annet enn ofre, ofre fra det som ikke skulle være slik. Det er da jeg får en klar og bevisst tanke på at slik skal det ikke være. Verden er ikke slik som den burde være. Dette er ikke riktig, og dette kan ikke være alt. At også jeg og andre skal være ofre for noe som ikke skal være slik. Om det er en Gud, så vet jeg, og ikke aller minst håper jeg på at slik skapte Gud(han) det ikke. For at det er en skapergud, det må det være. Et big bang som sier at mennesket bare ble til, eller da de stoffene som vi har fått utviklet nå bare er blitt til, kan det stemme? At biologien og kroppen vår slik som den fungerer, bare har blitt til av et smell, det tror jeg ikke så mange har lett for å tro. Om i såfall(all repekt for de som tror det), så har de en utrolig strek tro. Og den skal mye til for å velte. Eller ?

Men hva med det som ikke skal være slik, er det ikke slik at den skaper eller det bang som har laget alt dette, også da har laget det onde? Det er noe som gjør at vi er ofre for noe som ikke er perfekt, men det er noe som vi strever så hardt for å oppnå og vinne frem i mot. .

Jeg såg en del tiggere her i vår hovedstad i dag, det er synd på de, og jeg føler med de. At alt som vi strever etter, både penger, karriere, klær og det hvite huset med stakittgjerdet, det er de tingene som kan ødelegge menneskers liv på den måten. Klart det ikke skyldes bare dette, men også kan det være rus, alkohol eller narkotika. Også en barndom eller hendelser som førte til undertrykkelse, frykt, angst, forlegenhet og sinne, et miljø uten støttespsillere som viste deg hva det sanne uten det synlige var, på det tidspunktet en skulle ha retten til å vite det, som barn.

Løfter vi blikket ut fra norge og inn i afrikanske land, så kan vi se mennesker som har tilsynelatende lite, men eier mye åpenhet, gjestfrihet, gavmildhet og kjærlighet. Er livet noe vi bare skal svipe igjennom og late som at vi ikke blir berørte av de som er ofre for noe som ikke er perfekt.vi må se hverandre, være villige til å ofre noe som passer inn i den lille bobla vår, og ta inn i den noe som bryter med vår uopppnåelige perfekthet. Dette gjelder alle og en hver. Det er lett når en har kommet inn i noe godt og passende at en ikke vil ut av det. Og kanskje glemmer det strevet det var for å oppnå det, men vi er her nå i denne verden for å streve, streve etter den fred som skal komme der over i den neste verden. og hva fred er det vi vil ha?

Hva strever vi etter? Vil vi hjelpe, og vi vil hjelpe på måter som ikke koster oss så mye. Men skal vi ikke gi uten å kreve tilbake? Ofre oss for mennesker, uten at vi har en bakhensikt med det?

2006-04-21T18:06:00.000+02:00

skuffelse
hva er vel skuffelse når en ikke har et hjerte
hva er vel glede uten å kjenne smerte
hva er smerte uten å kjent på en vond hendelse
hva er vel smerte uten å få det bedre
hva er skuffelse uten smerte... hva er vel skuffelse uten hjertet?

skuffelsen er utrolig smertefull med et hjerte
hjertet mitt kan noen ganger, sjeldent, men virkelig ha det vondt av skuffelse..
av at en kan skuffe seg selv og andre med en torn av likegyldighet

2006-04-19T19:38:00.000+02:00

hvem kan tro at jeg trodde det jeg kom til å tro at jeg ville tro det jeg tror

der jeg er nå

2006-04-19T18:16:00.000+02:00

jeg er der jeg er nå. ingen kan ta meg vekk fra der jeg er nå. hvem kan si jeg er på feil sted der jeg er nå. jeg er på det stedet jeg vil være, men det holder ikke. jeg kan ikke være fornøyd for da vil jeg jo være misfornøyd når jeg ikke er fornøyd mer. det er ikke slik at jeg kan stoppe nå. jeg ber til gud om å ikke stoppe å gå heller ikke være fornøyd med det jeg gjør, før jeg kan si jeg er der jeg skal være, der fremme, der bortenfor. og de sier at Han er gjemt i et lys som ingen kan se. jeg vil gå og en gang se. ikke risikere å ikke være fornøyd når jeg skal si om jeg er fornøyd. jeg vil møte dager og måneder med et spark som vil si sprak for meg og for andre. jeg vil at andre også skal gå, gå og ikke være fornøyde så en setter seg ned..